Trenger jeg denne da?

Jeg har den siste uken hatt et lite ryddesjau, det er en stund siden sist.... Hver gang jeg gjør dette, blir jeg like forskrekket over hvor mye jeg har som jeg ikke trenger. Mye av det er veldig fine ting, men det har ikke blitt og kommer heller aldri til å bli brukt. Det er mulig at jeg reflekterer litt ekstra over problemstillingen nå midt i finanskrisen, men jeg får veldig dårlig samvittighet. Har ikke hjertet til å kaste det heller så det blir lagt i kasser og hamstret. Føler meg som en skikkelig Du må missforstå meg rett. Jeg er ikke spesielt økonomisk eller miljøbevist. Jeg kjøper dyre klær, sko og interiør, og det er ikke snakk om total innkjøpsstopp her. Men av en eller annen grunn begynner det nå å bli litt nok, noe jeg aldri trodde kunne skje. Så den siste tiden har jeg hver gang jeg ser en ting jeg "har lyst på" spurt meg selv: Trenger jeg denne? Og i 95% av tilfellene er faktisk svaret nei. OK da, det kunne vært morsomt med nye gardiner på stue eller noen store hyggelige tekrus, men nei, jeg trenger det egentlig ikke. Etter en uke med denne fremgangsmåten alle steder jeg har vært, er resultatet at jeg er veldig fornøyd. For ikke bare har jeg spart masse penger på ting jeg ikke trenger, ei heller fylt leiligheten min med enda fler døde ting, men jeg er blitt oppmerksom på at det er ytterst lite jeg trenger. En veldig beroligende og tilfredsstillende tanke: Jeg er privilegert, jeg har det jeg trenger.